Kari

Hei! Har faatt litt klager paa at jeg ikke har skrevet paa bloggen, saa limer inn noen avsnitt av det jeg har skrevet paa mailer.

(fra mail sendt igaar)
Da er jeg i gang med praksisen. Har hatt to dager paa jobb, og trives bra. Men er veldig spesielt aa oppleve barn som ikke er blitt tre aar enda som sitter stille paa en stol og driller tellerekker og ukedagene. Er tydelig at pugge- og dissiplinkulturen sitter godt inn i ryggmargen i skolevesenet her. Selv om de sier de jobber etter laering gjennom lek-prinsippet. De legger ikke det samme i lek som det vi gjoer. Jeg har snakket med laereren jeg foelger, og faatt tillatelse til aa filme undervisningen hennes (tusen takk for laan av kamera Kristine!). Jeg sitter igjen med mange sterke inntrykk fra dagene i barnehagen, men er vanskelig aa beskrive i en mail. Jeg faar ta detaljene muntilg og gjennom film og bilder naar jeg kommer hjem tror jeg. Men de jeg jobber med er veldig hyggelige, og lette aa prate med. Og barna er lette aa komme i kontakt med, selv om spraaket setter litt begrensninger. Er ikke alle som snakker engelsk.

Vi var og saa paa Victoriafallene paa soendag. Det var veldig lite vann, men fint for det om. Vi skal tilbake senere for aa bade. Det ble for sent (blir plutselig moerkt her, og da er det ikke lurt aa vaere ute ved et fossefall), og vi var sultne etter aa ha gaatt mye i sola. Vi var ogsaa paa grensebroen over til Zimbabwe. Jeg var faktisk over grensa! Filmet noen som hoppet i strikk der, Maria har veldig lysst til aa proeve det. Far se om jeg gjoer det. Ikke bestemt meg helt enda.

Det er veldig mange fra Zimbabwe her i byen. Det er saa og si ingen mat i landet deres, saa de reiser lange strekninger hit til Livingstone for aa faa tak i mat. De staar i gatene og proever selge Zimbabwiske penger som suvernier. De er saa og si ikke verdt noen ting pga inflasjonen i landet. De selger Zimbabwiske 50 billion-sedler for 10 000 Zambiske, noe som tilsvarer ca 15 norske kroner. Utenfor matbutikken sitter de og venter paa broed fra bakeriet, og langs veien for aa faa haik tilbake til grensen. Da foeler du deg ganske patetisk der du staar og filmer strikkhopping med lommene fulle av penger, mat i magen, og alle verdens muligheter for et godt liv, mens folk paa samme broen baerer store esker med broed og mat paa hodet i flere mil for aa foe familien sin...

(fra mail sendt idag)
Idag er det den varmeste dagen saa langt, med temperatur opp i 45 grader i skyggen. Vaert en tung dag paa jobb, vi har hverken vifte, aircon, eller skyggefulle traer paa omraadet. Landsbyen jeg jobber i er helt nybygd, saa vegetasjonen er ikke mer enn i ankelhoeyde... Jeg trodde dagene kom til aa bli vel korte, men i denne varmen er jeg gla de ikke er lengre! Er temmelig skutt etter bare 4,5 time. Spesielt om jeg maa innom byen for aa handle mat etterpaa. Vi har faatt i orden en fast avtale om transport til og fra jobb, fikk en god pris saa er veldig fornoeyd. Ellers har jeg faatt filmet en del av idag. Har ikke faatt sett paa det enda, haaper det ble bra.

Lastebilene som ble stoppet igaar kjoerte videre til Lusaka inatt, uten aa bli aapnet, noe som provoserer opposisjonen veldig. Etter det jeg har hoert, var det fem lastebiler som kjoerte fra Soer-Afrika. Tre av dem ble stoppet ved andre grenseoverganger, og ryktene sier at disse visstnok skal ha inneholdt falske stemmesedler for regjeringspartiet. Det at disse to lastebilene som ble stoppet her fikk kjoere videre, uten aa ha blitt aapnet, provoserer derfor folket veldig. Sjofoerene av lastebilene mener at de inneholder utstyr som skal brukes under opptellingen av stemmene, som batterier til omraader uten stroem og lignende.

Akurat naa er alt rolig, og kommer mest sansynelig til aa vaere det imorgen ogsaa. Vi kommer til aa bruke dagen paa aa planlegge opplegg i forbindelse med praksisen. Hvor rolige dagene fremover blir, avhenger veldig av resultatet av valget. Igaar kveld snakket jeg en del med en lokal safariguide, Victor, som jobber her i omraadet. Han fortalte mye om hvordan han saa paa valget. Han stemmer paa regjeringspartiet, ikke paa hovedmotstaderen (er ikke helt sikker paa navnet i farta, men tror det var Sata). Den avdoede presidenten var veldig populaer, og Sata var en veldig god venn av han. Derfor er det mange som oensker at han skal overta som president, selv om han ikke representerer samme partiet. Pga at de haaper han skal viderefoere den forgie presidentens politikk. Victor mener derimot at politikken vil foeres videre gjennom ministrene i partiet til den avdoede presidenten (som han mener er veldig dyktige) og ikke noedvendigvis gjennom bestevennen hans... (Det er mye penger og maktspill ute og gaar i politikken her). Men noe Victor understreket veldig, var at i Zambia er folk venner og respekterer hverandre uansett hvor de staar politisk. Og at landet ikke vil bli splittet i to pga av utfallet av valget. Det var folket som sloss mot politiet i gatene igaar (ikke to ulike politiske sider mot hverandre), pga at politiet ikke oensket aa gjennomsoeke lastebilene paa "ordre" fra folket. Spenningen i situasjonen ligger derfor i om valget blir vunnet via juks eller ikke. Victor hadde oensket at de lastebilene ble gjennomsoekt, selv om han stoetter regjeringspartiet.

Jeg snakket en del om valget med de jeg jobber med idag ogsaa. Hun jeg foelger undervisningen til maa reise helt til nordvestprovinsen for aa faa stemt der hun kommer fra, og maa derfor reise idag for aa rekke det. En annen av de jeg jobber kommer ikke til aa stemme, og det av to grunner slik jeg forsto det. Hun sier hun er veldig religioes, og at den som vinner kommer til aa vinne paa grunn av guds vilje. Derfor vil ikke det hun gjoer paavirke det uansett. Den andre grunnen er at hun oensker aa vaere noeytral, og viste til det som skjedde igaar, "these bad things happens when you take sides"... Hun aksepterer utfallet av valget uansett, for det vil vaere Guds vilje uansett.

Jeg snakket en del om ernering idag, med henne jeg foelger. Barna paa avdelingen spiser veldig daarlig mat, og jeg lurte paa om dette er noe de tar opp med forsoergerne. Barna har med seg all maten de spiser i barnehagen, og det er litt ille aa se en matpakke med to kjeks og litt poppcorn... Eller med en skive loff med litt sukker paa. Jeg tror ernering er noe jeg kommer til aa ha fokus paa. Hun ar veldig ivrig paa aa hoere hvordan vi tar det opp som tema i Norge.

Hovedproblemet her, naar det kommer til ernering er at det blir sett paa som at du er fattig, om du spiser grovt boed eller lokale frukter og groennsaker. Det som dyrkes lokalt er mye mer naeringsrikt, og inneholder ikke giftstoffer fra gjoedsling eller genmanipulering for at det skal gro fortere, slik som den impoterte maten er. Men, spiser du det grove og lokale (som er det sunneste) saa fremstaar du som fattig. Saa problemet er ikke tilgangen, men kunnskap, informasjon og holdninger. Her kan barnehagen komme inn som en viktig aktoer. Dette er spesielt viktig i min barnehage, siden de fleste barna endten bor i landsbyen (og de som jobber som "mamma" her, har ikke utdannelse eller kunnskaper om utvikling og ernering), eller kommer fra vanskligstillte familier som har barna i barnehagen som en del av et stoetteprogram. Derfor vil barnehagen, og senere skolen, vaere en enda viktigere arena for disse barnas utvikling.